Norges unike fortrinn i det globale batterimarkedet
Det er få steder i verden der forutsetningene er til stede for å kunne skape en batterinæring som både er bærekraftig og sirkulær.
Norge er et unntak – og derfor bør og skal vi satse på batteriproduksjon her i landet.
Truls Johansen, Strategidirektør i Elinor Batteries
Det internasjonale batterimarkedet er i enorm vekst, og mange spør seg om det da er noen vits i å satse på å bygge opp en industri for batterier her i Norge.
Vi mener svaret på det er enkelt: Fordi ingen (ennå) kan slå oss på bærekraft, bør og skal vi produsere batterier her i Norge.
“Alle forutsetninger er til stede for at en norsk batteriindustri både kan bli lønnsom og svare på et kritisk behov for batterier produsert på en mer bærekraftig måte.”
Lenge har produksjonen av batterier vært dominert av asiatiske aktører, men drivkreftene internasjonalt utfordrer dominansen og skaper muligheter for Norge fremover. EU stiller svært strenge krav til europeiske verdikjeder og bærekraftig produksjon, og det er nettopp her Norge og Elinor Batteries vil ha en mulighet.
“I Norge har vi både fornybar kraft som kan brukes i produksjonen - og vi har en fremtidsrettet industri som satser tungt på å utvikle sirkulære løsninger for batteriproduksjon”
Bærekraft driver veksten
Den eksplosive veksten i etterspørselen etter batterier internasjonalt er drevet frem av flere faktorer. I bakgrunnen ligger globale, ambisiøse klimamål og forpliktelser om å få ned utslippene av klimagasser, noe som gjør at behovet for energilagring i form av batterier øker voldsomt. Globalt er fornybar energiproduksjon endelig i ferd med å ta over for kraftverk basert på fossil energi - det har rett og slett blitt billigere. Samtidig muliggjør energilagring i form av batterier en effektiv utnyttelse av disse kraftkildene, for å matche en døgnvariabel produksjon med de forskjellige forbruksmønstre til husholdninger, næringsliv og industri rundt om i verden.
Ledet an av kinesiske produsenter, har Asia lenge eid komplette verdikjeder innen batteriproduksjon, fra utvinning til battericelleproduksjon til utforming av ferdige energilagringssystemer. Men nå er både USA og EU på full fart opp.
Både EU og USA har kommet med strategiske og finansielle satsinger i industripolitikken som fremmer batterier. Det å bli selvforsynt med batterier basert på europeiske verdikjeder er et uttalt mål for EU, som samtidig også vedtar stadig strengere krav til at produksjonen av batterier skal skje på en miljøvennlig og bærekraftig måte.
Dermed vil batterier med så lavt miljø- og klimafotavtrykk som mulig gjennom hele verdikjeden, få et stort konkurransefortrinn i markedet. Og dette gir Norge en unik mulighet til å ta en lederposisjon.
Norges konkurransefortrinn
Norge pekes nemlig på som et av de aller mest interessante stedene i verden for å bygge opp en batteriindustri, nettopp på grunn av våre gode forutsetninger for bærekraft og sirkularitet.
Årsaken er ganske enkel.
For uansett hvor i verden man skal plassere en batterifabrikk, er det noen faktorer man har behov for, og som er de samme – uavhengig av geografi. Man trenger teknisk og teknologisk kompetanse, høyt utdannet arbeidskraft, råvaretilgang og en godt tilrettelagt infrastruktur.
Men batteriproduksjon er også kraftkrevende. Og her skiller Norge seg ut på grunn av vår nær 100 prosent fornybare kraftproduksjon. Samtidig har mange selskaper i Norge kommet langt i utviklingen av løsninger for resirkulering og gjenvinning av batterier og materialer, blant annet fordi Norge har vært et foregangsland i elbil-revolusjonen Det forskes også mye på å utvikle mer miljøvennlig batteriteknologi for fremtiden.
Bærekraft handler også om mer enn bare klima og miljø – og Norge ligger allerede langt fremme både hva gjelder økonomisk og sosial bærekraft. Alt dette er med på å gjøre bærekraften til Norges fremste konkurransefortrinn i det internasjonale markedet for batteriproduksjon. Og dette er et marked som vokser raskt.
Eksplosiv etterspørsel etter batterier
Bare de siste årene har utviklingen gått i en rasende fart. Verdens samlede kapasitet for lagring av energi i store batterisystemer økte med hele 60 prosent fra 2020 til 2021, ifølge Det internasjonale energibyrået IEA. I 2022 økte kapasiteten med ytterligere 68 prosent, ifølge Bloomberg NEF.
Og fortsatt er vi bare i begynnelsen av det grønne skiftet. At veksten bare vil fortsette, underbygges av IEA som har regnet på den globale lagringskapasiteten i batterier sett i lys av de internasjonale klimamålene.
Svært mange land, selskaper og organisasjoner forplikter seg til å jobbe for netto null utslipp av klimagasser i 2050, og IEAs kalkyler er ikke til å misforstå: Skal verden ha sjanse til å oppnå målet om netto null utslipp, må produksjonen av batterier gå i været.
Dreining mot EU og USA
For desto mer fornybar energi som kommer inn i kraftproduksjonen, jo mer vil behovet for batterier øke. Bloomberg NEF forespeiler at lagringskapasiteten i batterier vil vokse i snitt 23 prosent årlig, noe som tilsvarer at det bygges ut rundt 88 GW hvert eneste år, frem til 2030.
Dette er en formidabel vekst, og både EU og USA satser nå på å sikre seg en stadig større andel av markedet.
Ulike analysebyråer spår en tydelig trend frem mot 2030, der Asias markedsandel vil gå gradvis ned til mellom 55-65 prosent, USA og Nord-Amerika vil ligge mellom 15-25 prosent, mens EU vil øke til et sted mellom 20-30 prosent av batterimarkedet.
Derfor er bærekraft så viktig
Batterier er en nøkkelingrediens for å få til det grønne skiftet i verdens energi-, transport- og industrisystemer.
“Når hele verden sikter mot klimamål som tilsier netto null utslipp av klimagasser i 2050, så er det også en selvfølge at selve produksjonen av batterier må bli mer miljø- og klimavennlig.”
Viktigheten av å få til en miljø- og klimavennlig batteriindustri, understrekes tydeligere og tydeligere av kravene som stilles til produsentene. I juni i år ble EU-parlamentet enig om en ny lov som regulerer produksjonen av batterier. Regelverket skal kutte EUs behov for batteriimport, og legger opp til at verdikjeden for batterier skal være så å si 100 prosent sirkulær og basert i Europa.
Verdikjeden inkluderer både utvinning, produksjon, gjenbruk, materialgjenvinning, og håndtering av kasserte batterier. Ifølge Miljødirektoratet vil loven etter all sannsynlighet også bli en forskrift her i Norge i løpet av 2024. Batterier får et eget bærekraftspass som forteller både om kvaliteten og klimafotavtrykket fra hele verdikjeden.
Unikt fortrinn for Norge
Det virker bakvendt å skulle produsere sårt tiltrengte batterier for lagring av fornybar energi, men bruke kullkraft i produksjonen. Men realiteten er at det er det som skjer i flere land akkurat nå.
Derfor er det et stort hull i markedet som må fylles av aktører som tar bærekraft på alvor. Dette gjør at batteriprodusenter som tar i bruk fornybar kraft og avkarboniserte og sirkulære verdikjeder, vil ha et konkurransefortrinn som det er vanskelig å slå i det globale markedet.
“Det er ingen andre land i verden som er i stand til å produsere de batteriene verden trenger på en så ren og bærekraftig måte som Norge. Derfor mener vi at vi både bør og skal satse på en norsk batteriindustri.”